Jeg blir elsket av hovedpersonens lillesøster, men hun er en skikkelig yandere.

Hovedpersonen jobber hardt med å skape sitt harem også i dag. På grunn av at vi bor i nærheten av hverandre, har jeg blitt tvunget til å være vennen hans helt siden barndommen. Uansett hva jeg gjør, blir jeg sammenlignet med hovedpersonen, og dagene går med til at folk sukker oppgitt over meg. Når det er sagt, er ikke personligheten hans råtten i det hele tatt; han er selve definisjonen på en utadvendt og populær fyr. Det er nettopp derfor jeg, som ikke har noen spesielle talenter, skiller meg ut på en negativ måte. Jeg var en slik person, helt til jeg en dag mottok et kjærlighetsbrev. Da jeg åpnet det, sto det: «Jeg liker deg. Jeg venter bak skolebygget etter skolen i dag.» Jeg ble uvanlig opprømt. — Men virkeligheten er grusom. Personen som ventet der sa: «Eh, hvem er du?» Det viste seg at den som bekjente sin kjærlighet, hadde tatt feil skohylle og kalt ut feil person. Dagen etter lå det nok et kjærlighetsbrev i skohyllen min. Teksten lød: «Jeg vet alt om deg.»