Etter å ha satt den lille, søte og intellektuelle senioren fra litteraturklubben på fanget mitt, begynte hun å sitte der hver dag.

En dag ble en stol fra litteraturklubben lånt ut til en annen klubb, og det var bare én stol igjen. Sho og Yuzu kranglet litt om hvem som skulle få den gjenværende stolen. Begge ville at den andre skulle sitte. De ga ikke etter for hverandre på grunn av sin godhet, og til slutt vant Yuzus mening, og Sho måtte sitte alene på stolen. Sho følte seg dårlig for å sitte alene, men så fikk han en idé: «Hva om jeg, som sitter på stolen, blir stolen, og Yuzu-senpai sitter på fanget mitt?» ...tenkte han.